Oppdrett av undulater.
På disse sidene om oppdrett skal jeg ta for meg forberedelser i forkant av hekkeperioden, når fuglene er i hekk og frem til ungene er trygt plassert i eget bur.

Å drive oppdrett er ingen lek man foretar seg fordi det er gøy å lage fuglebarn. Undulater er forholdsvis enkle å få til å hekke, men det kan skje mange ting underveis som kan ende katastrofalt for både unger og foreldre. Derfor er det viktig å sette seg inn i alle aspektene rundt avl før man gir fuglene redekasse.

Først og fremst må man ha en av hvert kjønn. Selvfølgelig vil du sikkert si nå, men det er utrolig mange som tror de har det, og sitter med to gutter eller to jenter.







Noen ganger så hender det at jenter ikke utvikler den brune vokshuden fordi hun ikke blir stimulert til å komme i hekkemodus. Det handler om rett foring, lys, fuktighet og plassering.
Hunnene blir svært aktive, gnager mye på trepinnene, skvaldrer i ett sett og lar seg villig vekk kurtisere og mate av hannen. Eggstokkene øker opp til 273 ganger i vekt.

Utifra hannens vokshud så kan vi ikke lese så mye siden den i de fleste fargevarianter alltid er blå. Det betyr fremdeles ikke at hannen alltid er hekkeklar. I mange perioder på året så skrumper hannens testikkler inn og han kan dermed ikke befrukte eggene. Her handler det også om optimale forhold for fuglen. Hannens kjønnskjertler øker seksdobbelt i størrelse, hannen blir svært aktiv, kvitrer høyt og mye.
Sympati må til for at de skal gå i hekk.
Ikke alle undulater liker hverandre så noen ganger stemmer kjemien så dårlig at det er umulig å få de i hekk selv om man gjør alt annet rett.
Det finnes flere typer redekasser man kan bruke til undulater.
Noen ganger hender det at hunnen ikke vil bruke kassen fordi selve hullet inn er for stort.
Jeg bruker disse to typene som er undulatkasse og parakittkasse. Og jeg pleier også å bytte kasse midtveis i ungenes oppvekst slik at de skal få litt større plass, litt for hygiene sin skyld og fordi fjærdrakten holder seg penere når de har litt plass å bevege seg på. Men dette er ikke nødvendig.
Hann.
Hunn.

Som hobbyoppdretter synes jeg at hekkeburet skal være et trivelig bur å være i. Så jeg bruker bur med god størrelse, innreder det med stødige pinner og et par leker i hjørnene.
Redekassen henger jeg opp og fyller den halvfull med flis og noen ganger litt småpinner. Den tiden hunnen bruker på å rydde kassen er som regel tilstrekkelig til at hannen får befruktet hunnen flere ganger. Når kassen er ryddet skal det ikke legges nytt redematriell inn før ungene er klekket.
Kurtisering er en viktig del av hekkeperioden. Og med alle forhold i orden så blir en vellykket parring snart til egg og unger.
For å skulle gi liv til ett kull med unger, som skal vokse seg flyveklare på ca tredve dager, er det viktig at foreldreparet er i god hekkekondisjon.
De skal være i en alder der det er forsvarlig å la de hekke. Rundt ca et år. Og de bør ha fått god næringsrik mat slik at vitaminbalansen i fuglekroppen er stabil.
Som oppdretter og da spesielt førstegangsoppdretter må man sette seg inn i hva som skjer teoretisk under hekkeperioden, som forøvrig vil dreie seg om ca to mnd fra du gir fuglene kasse til ungene sitter på pinnen. Dette avhenger såklart om de vil hekke.
Plassering av buret kan være sentralt, men allikevel skjermet for direkte uro. Nattlys i nærheten av buret slik at hunnen finner kassen om hun skulle bli forstyrret på natten.

Luftfuktigheten for undulater i hekk bør være på 50 til 60%. Siden dette ofte er litt høyere enn vi har i stuen, kan man dusje litt rundt buret og på kassen med en sprayflaske. Men alt med måte.
Etter åtte til ti dager med kurtisering og parring er hunnen stadig inne i kassen i lengre perioder. Hun har tydelig eggrompe dagene før det første egget blir lagt.
Nå vil det komme et nytt egg annen hver dag, variasjoner kan forekomme naturligvis. Som regel legger hunnen 4 til 9 egg, men større eller mindre antall er helt normalt.
Januar
Februar
Mars
Mai
April
Oktober
November
Desember
September
August
Juli
Juni
Januar
Man kan lese av hekkeskjemaet på følgende måte.
Om egget er lagt den første i en mnd er det tallet rett under som viser klekkedatoen.
Altså lagt egg 1.januar gir klekking 19.januar.
Noen hunner starter ikke rugingen før etter at andre egg er lagt.
Dette er helt normalt og vil ofte medføre at de to først ungene klekkes samtidig.
Som dere kan se av dette bilde har hunnen ryddet kassen helt ren for redematriell og det er ikke nødvendig å legge inn nytt.
Selv legger jeg inn en neve spon når alle har klekket, muligens før om det er veldig fuktig i kassen.



Det kan godt være møkk i kassen, men i en frisk kasse så bør den være tørr slik som på dette bilde. Er den veldig fuktig kan det være tegn på at noe er galt og bakterier kan blomstre opp.
Her ser dere tre egg som alle er befruktet.
Disse skjøre trådene som forbinder eggeplommen mot den ytre membranten er selve livet for ungen som skal utvikle seg. Ryker disse, dør ungen. Derfor er det viktig å behandle egget med stor varsomhet. På bilde av ungen kan man fremdeles se "livets lenke" som fremdeles ikke har løsnet helt.
Denne utrolig vakre billedserien viser ungens vei ut av egget. Det siste døgnet før klekkingen vender undulatmoren ofte på egget slik at det skal svekkes. Ungen dreier rundt sin egen akse inne i egget samtidig som den hakker en helt jevn rund ring som tilslutt brister egget og ungen er fri. Ungens kakking og piping kan høres hele det siste døgnet og det er en slitsom fødsel for en liten krabat som bare veier 2 gram.

Disse flotte bildene har jeg fått tillatelse av eieren Katharina til å bruker her på hjemmesiden min og de har copyright for videre bruk.
I følge Katharina brukte ungen ca et minutt på å komme seg ut av egget fra det bristet.
Ungen fødes med noe som kalles kromelk i kroen, som gjør at den overlever et døgn etter fødsel. Slik at man trenger ikke å bekymre seg om sen kveldsklekking eller om natten. Men slik som skjer med all formering i fangeskap så endrer instinkter og dyrets forutsetninger i forhold til livet i det fri seg. Dessverre. Undulatunger har ikke lenger alltid den viktige kromelken og er dermed svakere stilt. Her er et bilde av en liten nyfødt unge uten kromelk. Ungen er nettopp klekt, fargen ser bra ut og de neste 36 timene vil avgjøre om den har så sterke tiggereflekser at den overlever.