Kjøp og temming.
Her har jeg skrevet litt om kjøp og temming av undulater.
Selvfølgelig har jeg ikke fasiten som virker for alle, men jeg har erfaringer som kanskje nettopp du kan dra nytte av.
Fuglungen.
Om du kjøper undulatungen i dyrebutikk eller rett fra oppdretter så bør du ta en god titt på den før kjøp.
En unge har helt sorte øyne. Øynene skal være klare og rene. Noen ganger er nebbet sort. Fjærdrakten skal være jevn og fin. Klogrepet skal være rett og feste godt på både på pinne og finger. Fjærene rundt kloakken skal ikke bære preg av diare.
Ungen skal ikke vise tegn til å være i fjærfelling, dvs at det ikke er en unge, siden den første fjærfellingen er rundt tre mnd alder.
Er det mye fjær i buret eller har ungen manglende fjær på vingene kan det tyde på at den har fransk felling og da bør du ikke kjøpe den.
Ikke kjøp undulater på impuls og kjøp heller ikke de som ser pjuskete og syke ut.
Da kjøper man nemlig problemer og det er selgers ansvar å selge friske dyr.

Det har blitt veldig populært å kjøpe unger rett fra oppdretter, men man skal også der være klar over at man ikke er garantert å få en frisk fugl. Det er nok best å kjøpe fra en oppdretter som ikke har alt for mange fugler og som følger opp ungene i hele oppveksten.
Hjemreisen.
Jeg synes det er best for ungen å sitte i en fugleeske på veien hjem. Der sitter den i mørket og det minner litt om redekassens lune vegger. Ha ikke høy musikk og bråk i bilen hjem slik at den blir urolig og redd.
Det går også ann å ha fuglungen i et lite reisebur som man kan bruke ved andre anledninger også.
Vel hjemme.
Når du så har kommet hjem så setter du ungen i buret som du såklart har gjort klart med alt den trenger av mat, vann og gode pinner.
La det være rolig rundt undulaten slik at den ikke blir redd og stresset.
De neste timene med en ungfugl i huset bør alle bevege seg rolig i område rundt buret. Ha en stol ved buret slik at man kan sette seg ned å godsnakke litt med den.
Litt om buret.
Buret bør ha en god størrelse og ikke være rundt. Pinner av plast hører hjemme i søpla.
Bruk heller pinner fra løvtrær som du skifter regelmessig. Bruk ALDRI sandpapirrør. Disse sliper absolutt ikke klørne.
En liten unge kan trenge å ha vann og mat i bunn av buret til den har orientert seg litt og finner de andre mat og drikkekarene.
Hirsekolbe er det lurt å henge opp et par stykker av.
Utvendige matkopper er lurt å fjerne de første ukene. Ungen er gjerne på leting etter redekassen og kryper så ned i matkoppen og noen ganger kan dette skade den og tilogmed være en dødsfelle.
Undulatungen trenger noen leker den kan rangle litt med. Men ikke fyll opp med alt for mye de først ukene.
Temmingen starter.
Når ungen har vært i hus et par timer så er det på tide med et forsiktig møte med den inne i buret.
Når en liten undulat sover så må du ikke forstyrre den. Den trenger babysøvnen sin.
Stikk hånden forsiktig inn i buret, snakk med lav koslig stemme og prøv å stryk ungen forsiktig på brystet med en finger. Ikke vær fristet til å stryke den på hode eller ryggen. Undulater har et instinkt som sier at ting som kommer oven i fra kommer for å angripe dem, så foreløpig lar vi hodet og rygg i fred.
Hvis ungen er redd så vent med hånden inne i buret til den har roet seg og prøv på nytt. Når du har gitt den et stryk eller to så roser du den og tar hånden ut.
Temmingsøktene skal være korte og må alltid avsluttes på en positiv måte.
Dvs at undulaten alltid skal sitte på pinnen sin når du gir deg og ikke vettskremt i taket eller bunn av buret.

Når du skal ha ungen opp på fingeren så dytter du den i brystet med din finger slik at den mister balansen litt og dermed skritter over på fingern, samtidig sier du en komando, foreksempel "opp opp". Sett den forholdsvis raskt ned igjen til å begynne med, og i det du setter den ned på pinnen sier du "ned ned".
Etter hvert kan du ha den på fingeren i lengre perioder og bevege hånden  med fuglen på  rundt i buret før du setter den på pinnen igjen. Vis ikke frykt ovenfor fuglen. De biter ikke så hardt.

Om alt dette lykkes så kommer fuglen over på fingeren av seg selv etter hvert. Det er også lurt å ha en godbit. Godbit trening brukes på større papegøyer, men er nok ikke så utbredt hos undulateiere under temmingen av undulater. Finner man noe som pipsen liker kjempegodt og kun får under trening er det kjempebra. Ellers så er en god kosestemme belønning nok i mange tilfeller.
Fugleeske til hjemreisen
Ungen.
Mange mailer meg og er bekymret for ungen som de har kjøpt. Noen ganger tar det litt tid før ungen beveger seg rundt i buret og begynner å kvitre.
Den er jo liten og kanskje litt redd så den trenger litt tid på å finne seg tilrette.
Det som er viktig er at den har gode matskåler og gjerne et par drikkekar i høyde med pinnene. Etter som den har roet seg så begynner den også å utforske sitt nye hjem.
Det er ikke alltid det synes på drikkekaret at den drikker, men om vannet står slik til at den finner det så drikker den nok det den trenger.
Prat mye med den slik at den blir vant til stemmen din.
Hold hele tiden nøye med avføringen, den skal ikke ha diare, selv om den kan være litt løs i magen til å begynne med.
Denne lille jenta bor hos en familie med mange barn. Hun er super tam. Jenter er like trivlige som tamfugl som gutter.
Alt avhenger av den som temmer.
Reisekasser i tre.
Reisekasser i plast.
Den først flyveturen.
Før man slipper undulatungen ut for første gang bør den være så tam at den går på fingeren frivillig inne i buret.
Dette kan være en stresset situasjon for både fuglen og eier. Det beste er å få dekket til vinduene slik at fuglen ikke klasker inn i det. Man må regne med litt kræsjlandinger og andre nødlandinger de første gangene, men det går ikke mange ganger før de beveger seg som en fullbårend flyver i luften. De får utrolig god kondisjon, snur på en femøring, som det heter, og finner fort en yndlingsplass i rommet.
Men ta det med ro når de flyr de første gangene. Ikke jag etter fuglen og for all del ikke la fuglen føle seg angrep.
Fugler tror de blir angrepet når man griper de oven i fra og dette må man unngå om man vil ha en tam fugl.
Undulatunger og lek.
Som unger flest så liker undulater å leke og det tar ikke lang tid før de finner seg en yndlingsbjelle, ringer eller en annen leke. Denne leken kan bli den leken du trenger i etterkant for å trene med fuglen.
Og når ungen har landet så er det veldig viktig at den faktisk får lov å leke litt med den elskede bjellen sin.
Lek og belønning er veien til en tam undulat.
Og belønningen er så enkel som å gi fuglen oppmerksomhet og følelsen av å være del av en flokk.

Noen ganger er belønningen å få sitte og kose i nakken, andre ganger litt persille eller hirsekolbe.
Når man lærer undulaten å kjenne så finner man fort koden til kosestundene.
Undulater er ekstremt nysgjerrige og kan være lekende opptatt av det meste rundt seg.
Kos.
Etterhvert som ungen har blitt vant til hånden og fingerene dine kan du kose med hodet dens. Undulater i vill tilstand
bruker mye tid på å nusse hverandre. Klø den forsiktig og etterhvert vil du oppleve at ungen legger hodet på skrå og bare koser seg.
Nebbfargen
Denne ungen er fire uker. Den sorte fargen på nebbet forsvinner de neste to ukene. Ikke alle unger har denne sorte fargen på nebbet.
Den talende undulat.
Det å lære å snakke handler mye om talent. Hunner og hanner kan lære å snakke og det er ren imitering av lyd det dreier seg om.
Noen snakker andre ikke. La ikke snakkingen i seg selv være et mål, men en bonus du får med på kjøpet.
Når du skal ha snakketrening må undulaten være kvikk og våken. Sett deg inntil buret og prøv å fange dens oppmerksomhet. Gjenta samme ord i samme toneleie og tren med korte intervaller mange ganger daglig. Dette med korte intrevaller gjelder forøvrig all trening.
Når en undulat først har lært seg å etterligne ett ord som kommer gjerne de neste ganske greit.
Men hele snakkeprosessen handler om oppmerksomhet, talent og tålmodighet.
Temming av eldre undulater er ingen enkel sak. Det er bare et faktum at undulater egner seg bra som tamfugler når man får de som små, men de er desto mer hysterisk redde når man får de som eldre.
Undulatunger som blir kjøpt i dyrebutikker er også utsatt for endel stress og det er absolutt ikke positivt
med tanke på temmingsprosessen.
Når man så er så heldig å ha fått undulaten tam og alt er bare fryd , så er det viktig at man fremdeles bruker mye tid på fuglen.
Nå er du en del av flokken og skal kompansere for manglende fuglevenner. Det krever engasjement og tid.
Jeg pleier å si at det er gøy med en undulat, men kjempegøy med to.